Opphavsrett

"Hvilke konsekvenser ville det få for samfunnet og opphavspersonene hvis alle vederlgsfritt skulle kunne laste ned alle slags filer?" 


Åndverksloven beskytter og verner vitenskapelige, litterære og kunstneriske verk. Den som har laget verket (eller firmaet det er laget for) eier verket, og dette gjelder over hele verden. I Norge trenger man ikke sette et copyright tegn på verket eller registrere det noe sted. Har du laget det er det automatisk ditt. Åndverksloven gjelder ikke for ideer. Den eneretten man har for verket sikrer skaperen å få et utbytte for innsatsen.

Om man bruker et verk så er det straff for det, men det er noen unntak. Det er for eksempel lov å bruke verket til privat bruk (innenfor familien/vennekretsen). Også fremføringer på skolen for lærer og elever er et unntak.

En kjent side for nedlastning

Hvis hvem som helst kunne dele og laste ned alle slags filer så ville det gjort at opphavspersonene og butikkene som selger produktet ville gått konkurs veldig fort. Det er jo fordi ingen hadde kommet til å betale for musikk, bilder, filmer osv.
Man ville jo kanskje også fått en oppfattelse om at det er greit å ikke betale for å få noe som ikke er ditt, og kanskje man hadde begynt å stjele andre ting fra butikker.

Jeg tror at vi hadde kommet til å få mye mindre kjente personer, fordi man måtte heller jobbe enn å drive med det man er god til, rett og slett fordi man måtte tjent penger å leve for på en eller måte.

http://www.clara.no/opphavsrett/ (kilde)

Avishistorie - Aftenposten

Denne gangen er temaet avishistorie, og siden dette er et veldig stort tema skal vi velge et emne innenfor avishistorie. Jeg har valgt å skrive om Aftenposten.
Aftenposten er Norges største avis, siden VGs opplagsfall i 2010. Den er landets største abonementavis. Avisa er en dagsavis i tabloidformat. Det er den eneste norske avisa som gir ut to aviser hver tirsdag, onsdag og torsdag. Den avisa som kommer ut om morgenen dekker hele Norge, mens den på ettermiddagen er en lokalavis for Oslo. Avisa som kommer ut på ettermiddagen heter Aften og er Norges tredje største avis i opplag. I 2010 var opplaget til Aftenposten på ca 239 830 aviser, og Aftens opplag var på ca 105 900 aviser. Nåværende redaktør er Hilde Haugsgjerd.


Den 14. mai 1860 ble avisa grunnlagt av Christian Schibsted. Tidligere het avisa Christiania Adresseblad, det nye navnet Aftenposten har stått fra og med 1. januar 1861.


Avisen har tidligere vært knyttet til høyre, men er tradisjonelt sett vært regnet som konservativ.

Da Schibsteds sønn arvet avisen i 1879, fikk avisen et oppsving. Amandus som forble eier og redaktør til sin død i 1913 var en veldig god journalist, og han hadde talent til å tilføre aftenposten godt nyhets- og reportasjestoff, noe som bidro til at avisens popularitet økte, og det la grunnlag for det som i mange år kom til å bli landets beste avis.

Nettsiden til Aftenposten (http://www.aftenposten.no/):

Avisa har siden 1936 (utenom krigsårene) gitt ut en bok kalt Hvem Hva Hvor, der de viktigste hendelsene for året som har gått skrives om.

Siden 1962 har VG (Verdens Gang) blitt trykket i Aftenpostens trykkerier. VG slet med dårlig økonimi og i 1966 overtok Aftenpostens eiere VG, på grunn av trykkeriregninger som ikke kunne bli betalt.
I 1981 be Aftenposten forbigått som Norges største avis av VG, men nå ligger de på et veldig jevnt opplag.

Etter å ha holdt til i Akersgata i 127 år, flyttet redaksjonen i 2003 til Posthuset i Oslo.