Gamle og nye reklamefilmer

Oppg. 1 s. 376.
Likheter og forskjeller på virkemidler i reklamer i dag og for 10, 20 og 30 år siden.



Virkemidler 1980: (1. film, frem til 00:29) I denne HiC-reklamen bruker de direkte apell som et virkemiddel, da de synger "you're gonna love HiC". De har positive elemtenter med i reklamen som gir oss en positiv opplevelse med produktet: sol, sommer, glade folk, synger og danser, smiler og ler og er venner.



De bruker en god del av de samme virkemidlene i denne reklamen som er fra samme tidsepoke. De har med mange positive ord i sangen i tillegg, og de viser opp igjen det samme klippet av sjokoladen for at folk virkelig skal få med seg hvor god den ser ut.



Virkemidler 1990: (1. filmen, frem til 00:30) De bruker mye plussord og også det med at familien skal samles til et måltid. De bruker også autoritetsknepet fordi mannen som snakker er grunnleggeren av bedriften. De bruker og personlighetsknepet veldig tydelig, han mannen sier "jeg som er gammel familiefar vet at../liker at../syns at.."



Virkemidler 2000: Dette er en veldig enkel reklame som på en måte bygger på livsstilknepet. "Du merker hvem som bruker Valvoline" er det som står, og det sier på en måte at det er en "livsstil" eller noe man lett ser, og det skal være en positiv ting.

Nå til dags brukes det ofte humor, fakta, salg/tilbud, kjendisknepet, autoritetskneper, livsstilknepet og pluss/minusord, og ikke veldig mye av dette har blitt brukt de siste årene.

P4 - Radiofrokost.

Jeg syns det er et bra program fordi de har varierte innslag, dialoger, musikk osv. Det jeg syns er litt kjedelig er at de snakker en del, men det de snakker om er dagligdags og morsomt å høre på for det meste. Programmet er et radiomagasin, så det inneholder en del forskjellige ting, og det meste går igjen fra dag til dag. 

http://www.p4.no/programmer/homepage.aspx?id=37 ---> øverste innslag på venstre side.

Stemmene til de i sendingen er glade og blide, noe som gjør at folk kommer i godt humør. Musikkinnslagene er ikke med i dette klippet, men det de spiller av på radioen er sanger som ligger på hitlistene. Det er ikke noe særlig til miljølyder siden alt blir tatt opp i studio (utenom fem på, som går over mobil). De legger på litt effektlyder, som litt glad musikk i bakgrunnen. 

 Bjørn Faarlund, Victoria Bryde og Terje Sporsem, radiofrokosts egne trio.

Sender er P4, de har jo ikke noe spesielt budskap, utenom at de sniker inn litt reklame der, men ellers er det bare info av forskjellige slag, og humorinnslag.
Medium er selvfølgelig radio, eller igjennom pc/mobil på internett.
Mottaker er de som hører på, og målgruppe er nok unge voksne/voksne som er oppe tidlig på morgenen. Resultatet er kanskje at folk kjøper/bestiller det de reklamerer for, eller så får folk med seg info og ler av det morsomme som blir sagt.
Tilbakemelding får de via innringere, folk som skriver på facebook-siden dems osv.
Målet er nok bare å underholde og å få nye lyttere.

Støy kan være dårlig dekning, mye bråk der man er, at de som snakker snakker fort, mumler eller har en vanskelig dialekt.

Refleksjonsoppgave

Oppgave 1. Du er journalist i en lokalavis og får tips om at en ungdom i nærmiljøet har begått selvmord. Ville du laget en sak om dette? Hvorfor? Hvorfor ikke? Hva sier Vær Varsom-plakaten om dette?

Punkt 3.2. Først og fremst ville jeg vært kritisk til kilden min, siden dette bare er et tips og jeg ikke vet noe mer om saken. Jeg vil også identifisere kilden, siden anonyme kilder ikke er noe å slote på. En annen ting jeg ville gjort er å undersøke saken grundigere, for å være sikker på at det jeg har blitt tipset om faktisk stemmer. Punkt 4.3 sier bl.a. at man skal vise respekt for identitet og privatliv. Man skal ikke fremheve personlige og private forhold, da dette er noe man skal ha stor respekt for, selv om det kan ha noe å si for grunnen til selvmord. 

Punt 4.6 peker på at man ikke skal identifisere omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet, og at man skal vise hensyn til mennesker i sorg eller ubalanse. Dette er et viktig punkt syns jeg, fordi de pårørende kan bli opprørte og kan bli negativt påvirket av det som har skjedd. Det er også mulig at de pårørende ikke vil at saken skal bli publisert i media. 

I punkt 4.9 ser vi på det med omtale av selvmord. Man skal være varsom med å skrive om selvmord og selvmordsforsøk. Det er viktig å unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne opplysningsbehov. Det aller viktigste i forhold til andre er å unngå å gå i detalj på metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse fler selvmord (eller selvmordsforsøk). 

REKLAMEFILM - Bare Jarlsberg er Jarlsberg

Det jeg liker så godt med Jarlsberg reklamene er at det på en måte er "episoder" som i en serie. De nye reklamene er fortsettelser av de forje. Det er en stoppeffekt der, fordi den forteller en historie, men når jeg har sett den en gang så gidder jeg nok ikke se den igjen.
Reklamens målgruppe er voksne mennesker, de som handler inn maten i huset. Den kan jo virke på barn/unge og, men det er ikke de den er ment for.

Reklamen spiller litt på humor og litt på "dramatikk". Når hun sier at "ost er ost" så blir han misfornøyd og i denne reklamen maler han huset og sier at "farge er farge". Det er morsomt, viser en "hverdagslig" situasjon (selv om den er overdrevet). Den viser jo også at Jarlsberg er viktig for mannen og at det ikke er noen ost som er lik den.

Jeg tror at de har laget filmen sånn fordi det er en historie som er morsom å følge med på, og den viser at denne osten er spesiellt viktig for mannnen. Det er en situasjon mange kan "kjenne" seg igjen i.

Historien handler jo om produktet og hva som skjer når mannen ikke får produktet han vil ha. Filmen viser ikke noen fakta om Jarlsberg, men den bygger på at "bare Jarlsberg er Jarlberg" og på slutten er det en Jarlsberg ost og det står "uerstattelig" under den.

Det er mange veldig like filmer, og det er alltid med "gulost er gulost" som dama sier, og mannen tar igjen med å bytte hund, male huset osv. Også at hun kommer hjem en dag og ikke har kjøpt Jarlsberg, og neste dag når hun kommer hjem har han gjort om på noe.
Jeg vil si at filmen gjør at man husker produktet, men jeg får ikke noe mer lyst til å kjøpe den osten av den grunn.

Jeg liker den reklamen her veldig godt, rett og slett fordi det er en fortsettende historie og man husker den. Den tar også med seg det som skjer videre.

Opphavsrett

"Hvilke konsekvenser ville det få for samfunnet og opphavspersonene hvis alle vederlgsfritt skulle kunne laste ned alle slags filer?" 


Åndverksloven beskytter og verner vitenskapelige, litterære og kunstneriske verk. Den som har laget verket (eller firmaet det er laget for) eier verket, og dette gjelder over hele verden. I Norge trenger man ikke sette et copyright tegn på verket eller registrere det noe sted. Har du laget det er det automatisk ditt. Åndverksloven gjelder ikke for ideer. Den eneretten man har for verket sikrer skaperen å få et utbytte for innsatsen.

Om man bruker et verk så er det straff for det, men det er noen unntak. Det er for eksempel lov å bruke verket til privat bruk (innenfor familien/vennekretsen). Også fremføringer på skolen for lærer og elever er et unntak.

En kjent side for nedlastning

Hvis hvem som helst kunne dele og laste ned alle slags filer så ville det gjort at opphavspersonene og butikkene som selger produktet ville gått konkurs veldig fort. Det er jo fordi ingen hadde kommet til å betale for musikk, bilder, filmer osv.
Man ville jo kanskje også fått en oppfattelse om at det er greit å ikke betale for å få noe som ikke er ditt, og kanskje man hadde begynt å stjele andre ting fra butikker.

Jeg tror at vi hadde kommet til å få mye mindre kjente personer, fordi man måtte heller jobbe enn å drive med det man er god til, rett og slett fordi man måtte tjent penger å leve for på en eller måte.

http://www.clara.no/opphavsrett/ (kilde)

Avishistorie - Aftenposten

Denne gangen er temaet avishistorie, og siden dette er et veldig stort tema skal vi velge et emne innenfor avishistorie. Jeg har valgt å skrive om Aftenposten.
Aftenposten er Norges største avis, siden VGs opplagsfall i 2010. Den er landets største abonementavis. Avisa er en dagsavis i tabloidformat. Det er den eneste norske avisa som gir ut to aviser hver tirsdag, onsdag og torsdag. Den avisa som kommer ut om morgenen dekker hele Norge, mens den på ettermiddagen er en lokalavis for Oslo. Avisa som kommer ut på ettermiddagen heter Aften og er Norges tredje største avis i opplag. I 2010 var opplaget til Aftenposten på ca 239 830 aviser, og Aftens opplag var på ca 105 900 aviser. Nåværende redaktør er Hilde Haugsgjerd.


Den 14. mai 1860 ble avisa grunnlagt av Christian Schibsted. Tidligere het avisa Christiania Adresseblad, det nye navnet Aftenposten har stått fra og med 1. januar 1861.


Avisen har tidligere vært knyttet til høyre, men er tradisjonelt sett vært regnet som konservativ.

Da Schibsteds sønn arvet avisen i 1879, fikk avisen et oppsving. Amandus som forble eier og redaktør til sin død i 1913 var en veldig god journalist, og han hadde talent til å tilføre aftenposten godt nyhets- og reportasjestoff, noe som bidro til at avisens popularitet økte, og det la grunnlag for det som i mange år kom til å bli landets beste avis.

Nettsiden til Aftenposten (http://www.aftenposten.no/):

Avisa har siden 1936 (utenom krigsårene) gitt ut en bok kalt Hvem Hva Hvor, der de viktigste hendelsene for året som har gått skrives om.

Siden 1962 har VG (Verdens Gang) blitt trykket i Aftenpostens trykkerier. VG slet med dårlig økonimi og i 1966 overtok Aftenpostens eiere VG, på grunn av trykkeriregninger som ikke kunne bli betalt.
I 1981 be Aftenposten forbigått som Norges største avis av VG, men nå ligger de på et veldig jevnt opplag.

Etter å ha holdt til i Akersgata i 127 år, flyttet redaksjonen i 2003 til Posthuset i Oslo.